Jeg lurer litt på følgende: Jeg jobber i en barnehage der de ansatte ofte
hører på radio. I og for seg er det hyggelig både for barn og voksne, men
når man hører på P1 er det nyheter innimellom, og jeg vet ikke helt om jeg
liker at barna hører på det. Rett som det er nevnes dødsfall ol. i nyhetene.
Jeg har aldri opplevd at barn reagerer på det, men ett eller annet knyter
seg litt inni meg når jeg ser at barn hører på slikt. Har du noen mening om
dette?
Guro
Det skal jeg love deg at jeg har! For det første synes jeg ikke at det ”i og
for seg er hyggelig for både barn og voksne”… Jeg mener at *alt* vi gjør i
barnehagen skal kunne begrunnes godt og være samsvar med Rammeplanens
intensjoner. Jeg klarer ikke å få øye på hva man oppnår ved å ha radioen
surrende i bakgrunnen… annet enn å skape bakgrunnsstøy!?
Jeg tenker at barna i barnehagen har krav på å bli møtt av voksne som
virkelig er tilstede med hele seg, hele tiden. Interaksjonen mellom
voksne/barn og barn/barn er en viktig del av barnehagens hverdag. I denne
interaksjonen foregår viktig læring og utvikling. Og: hvordan kan man
samhandle godt når unødige forstyrrelser ønskes velkommen? Videre: Hvem sitt
behov er dette? Jeg vil påstå at barna overhodet ikke trenger det og jeg
spør meg: Ville vi akseptert at radioen sto på i klasserommet eller hos
legen? Jeg tror ikke det…En annen ting: Jeg tror at små barn i Norge har mer
enn nok støy rundt seg utenfor barnehagen. Det er lyd over alt; i bilen, i
butikken, på flyplasser, gatelangs og i de fleste hjem.
Videre: Er helt enig med deg i at dramatiske nyheter ikke er ment for små
ører, men som du ser: Jeg drar det lenger enn dette. Jeg sier ja til:
Bevisst bruk av radio, tv, film og musikk. Men jeg sier et høyt og rungende
nei til den bruken du skisserer her.
Den dagen noen kommer opp med virkelig gode argumenter mot mitt standpunkt,
er jeg villig til å endre mening…
Annlug