?Spørsmål
Jeg har en sønn i en Steinerbarnehage. Jeg er på mange måter veldig delt og jeg har ikke lett for å sette ord på det jeg tror, men jeg har en veldig blandet følelse av barnehagen. På den ene siden virker den som et perfekt sted å være for min gutt, men på den andre siden har jeg en krypende følelse av at noe er veldig galt.
For å ta det perfekt først. De ansatte virker svært engasjerte i jobben sin og det er bra. Det hersker en god stemning der (i alle fall den tiden jeg er der, hvilket jo ikke er så mange minutter hver dag).
Men så får jeg stadig små stikk av følelser der jeg har et sterkt inntrykk av at de er hardhendte med barna. Det kan f eks være at gutten min beskriver hvordan en rampete unge blir sperret ute i gangen når han ikke kan sitte stille ved bordet eller at jeg leker med ham og han "liksom" er en av de ansatte i barnehagen og tar broren sin hardt (veldig hardt) i armen og sier "NEI" hvorpå han rister til broren begynner å gråte. Slike (!) ting skjer stadig og jeg har som sagt en sterk følelse av at denne hardhendte behandlingen er reel. Mitt problem er at det grunner i antakelser og følelser og er lite konkret. Det er derfor vanskelig å gå videre med samtidig er jeg veldig sikker på at det stemmer.
Jeg har vanskelig for å ta det opp med styreren ettersom det ikke er konkret og jeg vet jammen ikke hva jeg skal gjøre videre med det.
Har du noen ideer tas de imot med takk.
!Svar
Først vil jeg si: generelt bør vi ta magefølelsene våre på alvor. Det betyr ikke at magefølelsen gir oss absolutte fakta og den hele og fulle sannheten, men den er stort sett alltid vel verd å lytte til. Situasjonen du beskriver, er kinkig. Du har ingen konkrete ”bevis”, men du kjenner barnet ditt og de signalene han sender, er verdt oppmerksomhet.
Først:
Kan det virkelig skje at voksne er hardhendte mot barn i barnehagen?
- Ja, dessverre. Er dette forenlig med lovverket og rammeplanen? - Nei, nei, nei! Så hvorfor skjer det?
Jeg kjenner ikke din barnehage, så dette blir bare tanker fra min side. Det er gode grunner for at loven krever utdanning som førskolelærer for de som skal være pedagogiske ledere i barnehagen (samt styrer). Gjennom tre års studier får studentene kunnskap, innsikt og ikke minst gode verktøy som gjør at de blir satt i stand til å arbeide profesjonelt med små barn. De får også veiledningskompetanse, noe som er helt nødvendig, da 2/3 av personalet i barnehagen kan være ufaglærte. Pedagogisk leder og styrer setter standarden for hvordan arbeidet skal utøves. De har også ansvaret for å implementere gode holdninger og handlingsmønstre i resten av personalgruppen. Dette arbeidet skal pågå kontinuerlig.
Etter den massive utbyggingen av barnehager de siste årene, står mange barnehager i en temmelig håpløs situasjon. De får ikke tak i nok kvalifiserte førskolelærere. Dermed ender de opp med å gi dispensasjon fra utdanningskravet til personer enten uten utdanning eller med mangelfull utdanning. Disse personene vil naturlig nok ikke inneha den samme kompetansen og de samme verktøyene som førskolelærere har. Pedagogiske medarbeidere (assistenter/fagarbeider) med lang erfaring vil selvsagt ha tilegnet seg mye av dette og kan gjøre en strålende jobb. Andre har ikke denne bakgrunnen. Og hva gjør vi mennesker når vi mangler gode verktøy i arbeidet vårt? Jo: vi bruker det vi har fra før.
Hva har vi så fra før?
Vår egen barndom samt våre observasjoner av mer eller mindre heldig oppdragelse av barn (småsøsken, venner, på skolen, i idretten etc.). Det er det som blir tatt i bruk. Vi har sett det, vi har erfart det og vi tror det skal være sånn. Dessverre.
Ideer:
Jeg tror ikke du kommer utenom en prat med styrer og/eller pedagogisk leder. Du er i din fulle rett når du tar opp bekymringen din og barnehagen (også Steinerbarnehager) er underlagt Lov om barnehager som sier: ” Barnehagen skal i samarbeid og forståelse med hjemmet ivareta barnas behov for omsorg og lek, og fremme læring og danning som grunnlag for allsidig utvikling.” (§1)
Vær tydelig på bekymringen din og gjør det klart at du ikke aksepterer noen form for fysisk (eller psykisk) ”hardhendthet” over for ditt barn. Spør og grav. Be om informasjon rundt etiske standarder, beskrivelser av hvordan en håndterer ”vanskelige barn”, veiledning av personalet, utdanning og erfaring i personalgruppa etc.
Om du etter denne samtalen ikke er fornøyd, og det fremdeles ”murrer”: Ta barnet ditt ut!
Sønnen din har krav på å få vokse opp i trygge, forutsigbare omgivelser omgitt av voksne som er glad i og har kunnskap om små barn. Kun det er godt nok!
Lykke til!
Annlaug