Rasisme i foreldregruppa

Rita møtes av rasisme i foreldregruppa. Hva gjør hun?

?Spørsmål

Jeg har hatt en rystende opplevelse. Jeg er styrer i en liten barnehage der alle kjenner alle: Det er et godt miljø og et godt samarbeid mellom barnehagen og foreldrene. Barnehagen er et andelslag eid av foreldrene, så det forutsetter også spesielt et godt samarbeid. Barnehagen holder til i en relativt ”hvit” bydel i Oslo. Jeg skal ansette en ny vikar og har akkurat hatt et intervju med en god kandidat, en ung mann fra Somalia. Idet mannen går ut fra intervjuet støter jeg på en pappa som tar meg til siden og spør: "Du skal vel ikke ansette en slik en?" Først forstår jeg ikke hva han mener så jeg spør ham hva han mener, hvorpå han svarer: "Det er en grunn til at vi bor her, og ikke på Tøyen" Da går det opp for meg at mannen på alvor helt uten å skamme seg kommer med en ekstremt rasistisk bemerkning. Jeg ble helt satt ut og svarte ett eller annet snøvlete. Ok, saken er ikke slutt enda. Mannen er gift med barnehagens styreleder som jeg til nå har hatt et veldig godt samarbeid med. Mitt spørsmål er: Hvordan i alle dager håndterer jeg en slik sak? Jeg har skrevet ned alt slik det hendte ordrett for ikke å
glemme noe, men hva så? Jeg er mildt sagt litt rådvill.

Mvh Frustrerte Rita

!Svar

Kjære Frustrerte Rita og: Wow!

Her har du virkelig fått på bordet noe som du helt sikkert kunne klart deg foruten og jeg må bare spørre (har et ørlite håp): Kan det være en bitteliten mulighet for at han var ironisk? – Ikke det, nei… Ok. Jeg kan ikke fortelle deg hvordan du skal håndtere denne situasjonen, men jeg kan si noe om hva jeg tror jeg selv ville ha gjort. For noe ville jeg ha gjort, såpass vet jeg. Først; et sitat fra Rammeplanen Del I ”Barnehagens samfunnsmandat”:

”Barnehagen skal ha en helsefremmende og en forebyggende funksjon og bidra til å utjevne sosiale forskjeller. Barnehagen har en samfunnsoppgave i tidlig forebygging av diskriminering og mobbing.

Det norske samfunnet består i tillegg til majoritetsbefolkningen av det samiske urfolket, de nasjonale minoritetene og minoritetene med innvandrerbakgrunn. Geografisk mobilitet og en økende internasjonalisering har medført at det norske samfunnet er langt mer sammensatt enn tidligere. Det er derfor mange måter å være norsk på. *Det kulturelle mangfoldet skal gjenspeiles i barnehagen.” *

Privat barnehage eller ikke; alle barnehager skal følge norsk lov og arbeide ut fra Rammeplanens intensjoner. Og: Rammeplanene er full av beskrivelser som omhandler hvordan vi bør arbeide i forhold til
minoritetsgrupper. Jeg tenker: Hva er vel bedre enn å ansette en kvalifisert medarbeider med en annen kulturell bakgrunn enn den norske?

Hva jeg ville gjort? Jeg hadde kalt inn denne mannen og hans frue (siden hun er styreleder) til en samtale. Her ville jeg først referert det som skjedde, formidlet min sterke reaksjon på det som kom fram, men tatt høyde for at det kunne ha vært ment som en spøk osv. Så ville jeg gjort det klinkende klart
hva barnehagens mandat er og hvordan alle barnehager er forpliktet til å arbeide aktivt for integrering, mot mobbing, mot rasisme og med å gjenspeile det mangfoldige samfunnet vi er en del av. Videre ville jeg sagt noe om alle menneskers rett til å mene hva de vil og at jeg respekterer denne retten. Samtidig ville jeg understreket det dilemmaet barn står over for (og mulige konsekvenser av dette) når hjemmet representerer helt andre holdninger enn samfunnet for øvrig. Gjennom hele samtalen ville jeg vært direkte, tydelig og klar og jeg ville bedt dem lytte til jeg var ferdig. Jeg ville også sagt noe om målet med møtet; nemlig å gjøre det helt klart hvilke verdier barnehagen står for og hva vi ikke aksepterer (hos hverandre eller barna).

Om de to hadde ønsket å si noe i etterkant av min enetale, måtte de gjerne det, men jeg ville ha stått fast som fjell på mitt. Her er det ikke rom for kompromisser!

Kan godt hende det hadde vært lurt å ha noen med på dette møtet, i så fall bør du finne en person med ryggrad og mot. I alle fall: Dette er slik jeg ser for meg at jeg ville handlet. Men: jeg er interessert i kommentarer fra leserne rundt dette ...

Lykke til Rita!

Annlaug