Mobilvettråd

Kilde: Aftenposten

Er mobilen blitt viktigere enn barna våre?

Flere eksperter på barn og barnepsykologi mener det kan være skadelig for de små at foreldrene vier mobiltelefonen mer oppmerksomhet enn deres egne barn.

Mange foreldre har med seg telefonen over alt og svarer i det fleste situasjoner, fordi de mener de bare er «så viktige». Barna kan bli sjalu på oppmerksomheten foreldrende gir mobilen og kan føle seg tilsidesatt og nesten uønskede .

10 mobilvettråd til foreldre

• Vær oppmerksom på når du bruker mobilen. Ta hensyn til at tiden sammen med barna er begrenset.

Ikke la barna oppleve at de blir nedprioritert til fordel for en skjerm

• La mobilen bli liggende i bilen når du henter i barnehage og på skole.

For barn er gjensyn med foreldre en stor opplevelse, og det kan være sårt for dem å oppleve at foreldre ikke er tilstede i øyeblikket.

• Bruk aldri mobilen når du er "publikum" til barnas aktiviteter.

La barna oppleve at du er tilstede sammen med dem.

• Vern om felles måltider.

Husk at du er et eksempel for barna dine. Tar du mobilfri ved måltidene, er det lettere for dem å gjøre det samme.

• Vent med nettoppdateringer og nyhetene på TV til de minste har lagt seg.

Nyhetene og nettoppdateringen venter på deg. Ettermiddagene med barna er ofte korte.

• Sett rammer for barnas bruk av Internett, spill, TV og film.

Tydelige grenser skaper forutsigbarhet og trygghet.

• Gjør avtaler som gir barn og unge mediefrie «pusterom», for eksempel før de legger seg.

Hjelp barna til å "gire ned" før de skal sove.

• Vær bevisst hvor barnets mobil ligger etter leggetid, og pass på at barn og unge ikke blir vekket av meldinger.

Også av brannsikkerhetsmessige årsaker bør ikke mobilen ligge til lading på soverommet om natten.

• Delta i barn og unges medieaktiviteter.

«Hvordan har du hatt det på nett i dag», er et naturlig spørsmål i dagens mediehverdag. Det er også viktig å rose barna for oppnåelser i spill, og delta gjerne selv. Gjennom dialog kan du gi barna gode holdninger, og avdekke ubehagelig opplevelser, eksempelvis mobbing.

• Husk at du er en rollemodell for barna dine, og at de lærer av dine vaner og uvaner.

Barna lærer mer av hva du gjør, enn hva du sier.

Kilde: Barnevakten.no

Det lille ekstra...

Ingen ting er som en meningsfylt samtale om temaer som betyr noe for meg selv (kanskje ikke så rart?). En slik samtale deltok jeg i her om dagen. Foranledningen var noen utsagn med påstander om at late mennesker og ungdom spesielt kun jobber for penger og knapt nok jobber i det hele tatt.

Disse menneskene har ofte stor kunnskap om egne rettigheter i arbeidslivet, ble det sagt (permisjoner, flyttedager, sykedager, pauser, ferieordning etc.). De fokuserer imidlertid svært lite på egne plikter, ble det også sagt. 

Jeg skal ikke gå inn på disse påstandene her. I stedet vil jeg komme med to egne påstander:

1. De aller fleste jobber kan være uutholdelig kjedelige

2. De samme jobbene kan være interessante, meningsfylte og gledesfylte.

Det handler om å gjøre eller ikke gjøre ”det lille ekstra” 

Eksempler på det siste: 

• Rengjøringspersonell (det heter vel ikke det lenger) som ikke kan vaske èn cm oppover veggen, selv om de ser flekker der …

• Renovasjonsarbeidere som ikke kan gå to skritt ekstra for å hente søppeldunken dersom huseieren har glemt å sette den ut

• Drosjesjåfører som nekter å gå ut av bilen for å løfte den tunge kofferten inn i bagasjerommet

• Læreren som ikke gidder å ringe foreldre etter arbeidstid selv om hun eller han burde gjøre nettopp det da informasjonen hun eller han sitter på er viktig og hun eller han vet at de ikke har fått det med seg

• Saksbehandleren i NAV som ikke gjør noen anstrengelser for å finne en løsning utover det hun eller han strengt tatt må selv om personen de er satt til å hjelpe helt klart er i nød

Vi kunne fortsatt og fortsatt med eksempler hentet fra flere yrkesgrupper. De fleste av oss har støtt på noen slike mennesker; til og med i barnehagen.

For meg er jobben i barnehagen den gøyeste og beste jobben jeg vet om. MEN: jeg har absolutt støtt på folk som ser ut til å de kjede seg. Jeg kan love deg: de gjorde ikke noe ekstra. 

Følgene er mange: de blir dårlig likt av barn, foreldre og kollegaer, de påfører andre ekstraarbeid, de forsurer arbeidsmiljøet og mange av dem vet innerst inne at de ikke duger. ”Som du sår, skal du høste” er det noe som heter. Et annet uttrykk sier: ”Det kommer ingen ting i en lukket hånd”

Appell: Gjør det lille ekstra, hver eneste dag! Jeg lover at du kommer til å trives på jobben. I tillegg vil du synes godt om deg selv.

Ingen dum investering …

Annlaug

Gutt (3) funnet etter stor leteaksjon

Kilde: NRK.no

Store styrker har lett etter en gutt på tre år på Romsås onsdag.

Foto: Katarina Theis-Haugan/NRK

Store mannskaper søkte etter gutten på Romsås i Oslo, etter at han forsvant på en tur med barnehagen.

Barnehagen hadde vært på skogstur i området Røverkollen på Romsås onsdag formiddag da gutten forsvant klokken 11.35.

Gutten ble funnet i god behold av Norske redningshunder i skogen et par timer etter at søket startet.

– Det virker som han er i god form og glad for å se sine foreldre, skriver Oslo-politiet på Twitter.

For liten tid med barna

Kilde: Dagsavisen

BARNEHAGE: De voksne i barnehagen har for dårlig tid og er vanskelig å få tak i når man trenger dem.

Det mener flertallet av barna i en unik undersøkelse om trivsel og medvirkning i norske barnehager.

Blant 4-6 åringene svarer to av fem barn at de bare liker «sånn passe» å gå i barnehagen. Én av ti liker det ikke så godt.

- Det er overraskende mange barn som ikke er så fornøyde. Særlig tatt i betraktning at barnehagen er en institusjon som har som hovedformål å være sammen med og tilgjengelig for ungene, sier Åse Bratterud, prosjektleder og seniorforsker ved NTNU Samfunnsforskning.

Kjeft og stress

Sammen med to forskere fra Dronning Mauds Minne Høgskole har hun, på oppdrag fra Kunnskapsdepartementet, forsøkt å finne svar på hvordan norske barnehagebarn har det, hva som skaper trivsel og mistrivsel, og i hvilken grad barna har innflytelse over egen hverdag. Dagsavisen kan i dag avsløre de oppsiktsvekkende funnene:

Oppnår ikke kontakt: Over halvparten av barna får ikke kontakt med en voksen når de trenger det. Tre av fem barn synes de voksne har dårlig tid. Likevel føler de fleste barna seg sett og anerkjent av de voksne.

Ikke med på leken: Selv om flertallet av barna mener de voksne finner på noe morsomt sammen med dem, sier nesten en tredjedel at de voksne aldri leker med dem verken inne eller ute.

Mange får kjeft: Et flertall av barna opplever at de voksne kjefter. Mest kjefter de voksne når barna krangler eller plager andre.

Savner alenetid: Under halvparten av barnehagen har rutiner for å gjennomføre samtaler med barna, ifølge de ansatte. En god prat på tomannshånd hører med til sjeldenheten.

Positive foreldre: Til tross for at mange barn ikke er så begeistret for barnehagelivet, mener foreldre og ansatte på sin side at barna har det bra: Nærmere sju av ti foreldre sier barna deres veldig ofte trives, føler seg trygge eller har det gøy i barnehagen. Men én av ti foreldre etterspør en «nær» voksen for barnet sitt.

Mindreårige gutter tente på barnehagen.

Kilde Aftenposten og BT

Politiet konkluderer med at 3-4 mindreårige gutter sto bak brannen i Espira barnehage like ved Minde skole i Årstad i Bergen 22. juli, skriver bt.no.

Brannvesenet karakteriserte det som en storbrann. Barnehagen ble totalskadet.

70 barn er nå delt i to grupper og overført til henholdvis Rå og Ulsetskogen i Åsane i minst to måneder, melder barnehagen på sin nettside.

Fikk panikk og løp

Førstebetjent ved ungdomsseksjonen ved Bergen sentrum politistasjon, Arild Smedsvik, bekrefter overfor Fanaposten at brannen er påsatt.

- De involverte er en guttegjeng på 3-4 personer. Alle er under 15 år. Guttene hadde funnet noe papir som de tente på ved inngangspartiet. Plutselig gikk det for langt, og de klarte ikke å slukke flammene. De fikk panikk, og løp fra stedet, sier Smedsvik til avisen.

Politiet har sendt saken til barnevernstjenesten i Årstad.

Om guttene var over 15 år, hadde de risikert bøter eller andre straffer. Nå kan foreldrene i stedet få et økonomisk etterspill med forsikringsselskapet Gjensidige.

- Det er for tidlig å trekke noen konklusjoner. Dette er i utgangspunktet en sak mellom selskapet og kunden, og vi ønsker derfor ikke å uttale oss om detaljene, sier informasjonssjef Arne Voll i Gjensidige til Fanaposten.

Kan ta ett år

Barnehagen ble åpnet i september 2010. De foreløpige rapportene tyder at det kan gå minst ett år før den kan tas i bruk igjen.

Første etasje ble vannskadet, og det meste av inventar og utstyr kan ikke brukes. Ingen personer ble skadet i brannen.

- Nå tenker jeg mest på alle dem som har mistet et sted å levere barna. Men det er jo klart, det er også mange som har mistet arbeidsplassen sin. Dette rammer mange. Det er aldri hyggelig når sånt skjer, sa styrer Kenneth Heggøy, rett etter brannen.