?Spørsmål

Hei Annlaug.
Jeg er mor til to barn. Begge går i barnehage. I utgangspunktet er jeg veldig fornøyd med barnehagen. Det tror jeg de fleste er, for det virker som et godt sted å være og de ansatte virker genuint interesserte i jobben sin. Men for en tid tilbake begynte det å hende småting, som hver for seg ikke er så ille, og kanskje er barns historier, men sammen danner de et mønster jeg er litt ukomfortabel med:

Sønnen min på snart 5 (da 4 år) fortalte at en ”slem” gutt i barnehagen ble stengt inne på et rom når han plaget andre barn. Jeg spurte om min sønn noen gang hadde blitt stengt inne der, men det sa han at han ikke hadde blitt.

Plutselig begynte han å kalle en stokk for ”rumpestokk”. Jeg aner ikke hvor han har det fra, men det er et snodig navn for en stikk eller pinne.

En dag for en ukes tid siden kom han hjem med to blåmerker på skuldrene. Tanken som slo meg er at det er merker man får om man holdes hardt. Jeg konfronterte avdelingslederen med det, men hun sa at hun ikke ante hvor det kom fra.

Sønnen min vil i barnehagen, og det virker ikke på ham som om det skjer uvanlige ting, men sammen danner disse tre episodene et mønster jeg ikke helt liker. Hva gjør man? Dette er en liten barnehage og styreren er også avdelingsleder, så det er liksom litt vanskelig å ta det opp med henne, noe jeg i og for seg har gjort med den hendelsen med blåmerker på skuldrene.

Hilsen Rigmor

!Svar

Hei Rigmor!

Jeg forstår uroen du føler selv om du også virker klar på at disse episodene kan ha helt tilforlatelige forklaringer. Når en står på utsiden vil det alltid være umulig å danne seg et korrekt bilde av det som skjer og som mor er du på en måte overlatt til den informasjonen du får gjennom barnet ditt og det inntrykket du danner deg når du er i barnehagen eller snakker med de ansatte og med andre foreldre.

Det sikreste tegnet på at barnet ditt har det godt i barnehagen, er at han ser ut til å trives, har lyst til å gå og at han virker trygg både i forhold til de voksne og barna. Hvorvidt han går i en ”god” barnehage kan bedømmes ut fra en rekke faktorer. Jeg har alltid vært opptatt av det jeg observerte i hente- og bringesituasjoner. Viktige stikkord her: Hvordan de voksne snakker med hverandre, med oss foreldre og med barna. Stemningen på huset. Orden og system, informasjon, begrunnelser, humor, varme, fleksibilitet og begeistring. Kjenn også etter om du føler at ditt barn blir ”sett” og elsket slik han er.

Helt konkret: Jeg tror jeg ville ha ”hoppet i det”. Be om en prat med pedagogisk leder og fortell henne det du har fortalt her. Si litt om tankene og spørsmålene disse episodene har ført til hos deg og hør hva hun har å si. Det vil selvfølgelig være viktig å ikke anklage, samt å formidle at du er klar over at episodene hver for seg kanskje kan forklares og vise seg og være fullstendig harmløse.

En dyktig pedagogisk leder vil sette pris på at du tar opp disse tingene og vil anstrenge seg for å være imøtekommende og ta deg på alvor. Opplever du at hun går i forsvar, bortforklarer eller går til angrep… da ville jeg ha følt meg utrygg og eventuelt vurdert å bytte barnehage.

En annen ting du kan gjøre, er å tilbringe tid i barnehagen. Mange barnehager praktiserer stor grad av åpenhet i forhold til at foreldrene deltar og er tilsted (hele eller halve dager). Dette er også i tråd med Rammeplanens intensjon om ”foreldredeltakelse”. Jeg vet ikke hvordan din barnehage stiller seg til dette, men om du får det til vil det kunne gi deg et tydeligere bilde av om dette er et godt sted for dine barn.

Lykke til Rigmor!

Annlaug