Han slår, klorer og sparker..
torsdag, oktober 14, 2010 at 12:12PM 
Illustrasjonsfoto: picsdigger
?Spørsmål
Hei hei :)
Har et spørsmål angående et barn som slår, klorer og sparker en del. Han er 5 år og dette har pågått i over år etter det jeg har forstått. Han gjorde det samme på den gamle basen sin. Jeg er nylig ferdig utdannet førskolelærer og nettopp startet i denne barnehagen. Jeg synes det er litt vanskelig å kontrollere hans "utbrudd" siden det kommer veldig an på dagsformen hans, gode og dårlige dager med andre ord. De dårlige dagene føler jeg ofte blir negative både for hans egen del og for barnegruppen siden det går en del utover dem(fysisk fra han). Han er fysisk sterk og jeg har selv erfart hvor hardt han slår, sparker og klorer. Både jeg og andre barn har gått hjem med klore merker i ansiktet og nye blåmerker. Jeg har ikke lyst at han skal gå hjem fra barnehagen og oppleve at han ikke har gjort noe "riktig" i dag eller at han kun er slem, for jeg vet at dette er kun i sinne og det går relativt fort over. Men der og da er det et voldsomt sinne og det er vanskelig!
å forholde seg til han.
Han er en herlig gutt og har mange gode sider, men med en gang han ikke helt får sin vilje i lek med andre barn eller under ulike organiserte aktiviteter kommer den andre siden frem. Konsekvensene kan være så små som det å sette seg på benken til en finner ut at en skal høre etter eller be om unnskylding til de barna han eventuelt har kloret, sparket eller slått. Til og begynne med har jeg satt av mye tid på å prate med han, at dette ikke er lov og at han må bruke ordene sine for å gi utrykk om hvorfor han blir så sint i stedet for å gi utrykk for dette fysisk, om å komme til de voksne slik at vi kan ta en samtale sammen med de barna det gjelder.
Det har ikke blitt bedre, og vi har tatt opp dette med foreldrene nok en gang. Jeg merker på dem at de synes det er vanskelig siden dette har pågått lenge og det er ikke like hyggelig å få beskjed om at deres sønn ikke har vært så snill i dag. De sier han ikke er slik hjemme og derfor ikke kan forstå hvorfor han gjør det så ofte i barnehagen Han kan ha sine stunder hjemme også, men de sier han aldri går så fysisk til "angrep". Dette synes jeg gjør ting enda vanskeligere siden det skjer en del i barnehagen.
Derfor lurer jeg på om du har noen tips og ideer på hvordan vi kan jobbe videre med han for å få slutt på dette. Både ting de kan gjøre hjemme og hva vi kan gjøre i barnehagen.
Kjempefint om du svarer, tusen takk på forhånd.
!Svar
Rett som det er, kommer det spørsmål rundt hvordan en skal håndtere aggressivitet hos småbarn. Se: http://www.0-6.no/eksperten2010/category/sinne for tidligere innlegg på 0-6.
Som jeg har sagt mange ganger før: observer gutten systematisk og over tid. Ofte baserer vi vår tolkning av det som skjer på det inntrykket vi har uten at vi har gått i dybden. Ved systematisk observasjon kan vi få øye på ting vi ikke har sett tidligere. Når det er sagt:
Jeg har googlet litt rundt temaet aggresjon hos førskolebarn. På linken http://www.vg.no/helse/artikkel.php?artid=103807 kan vi lese:
”Barnet kan biologisk være et temperamentsfullt menneske, som det ikke trenger være noe galt med, men som kanskje trenger spesifikk oppfølging for å kanalisere sinnet på en konstruktiv måte. Barnet kan ha en medfødt forstyrrelse i hjernen som fører til en dårlig reguleringsmekanisme i forhold til aggresjon. For eksempel ADHD (problemer med oppmerksomhet og/eller hyperaktivitet). Omsorgssvikt av ulik karakter kan føre til at barna blir aggressive og utvikler atferdsvansker. Udiagnostisert epilepsi kan være årsak til aggresjon. En ikke oppdaget psykisk utviklingshemming kan gi problematferd. En lettere psykisk utviklingshemning fører til at du ikke får med deg ting, og du blir sint og frustrert. Sinte voksne rollemodeller. Barna ser og lærer hvordan de voksne møter problemer og frustrasjoner.”
Som du ser; atferden KAN ha årsaker som vi bør kjenne til, men det TRENGER ikke være alvorlig.
På linken under finnes mye relevant stoff: http://krystallveien.espira.no/dokumenter/aggresjon%20og%20mobbing%20i%20barnehagen%20Krystallv%20bhg.pdf
Viktig her:
”Aggresjon kan være et uttrykk for uendelig mange ting hos små barn. Førskolebarn som viser aggressiv atferd blir gjerne avvist av kamerater i tidlig alder. Avvisningen har tendens til å vedvare hos barna selv om aggressiviteten avtar… ”
Dette er alvorlig da vi har mye kunnskap om hvor avgjørende det er for barns utvikling at de fungerer godt sosial og har venner. Om dette er situasjonen, MÅ vi gjøre noe.
Pål Roland sier dette om tiltak (fra samme link):
”Hva kan gjøres med aggresjon i barnehager?
1. Jobbe med normer: rett og galt
2. Speile barnet: hvordan ville det føles for deg?
3. Konsistent grensesetting i kombinasjon med varme og innlevelse! (autoritativ stil)
4. Felles kompetanse i barnehagen bygget på autoritativ stil
5. SAMARBEID: barnehage – skole – SFO – PPT..
6. Positivt samarbeid med foreldre”
Du står over for noen utfordringer her og slik jeg ser det, kommer du ingen vei uten et ”positivt samarbeid med foreldrene”. Min erfaring er at når foreldre får nok informasjon om det som skjer, samt kunnskap om mulige konsekvenser for eget barn, så vil de samarbeide for å hjelpe barnet sitt. Les og lær, observer og presenter for foreldrene. Så kan dere sammen finne løsninger for å hjelpe denne gutten.
Lykke til!
Annlaug
