Nervøs jente
fredag, september 24, 2010 at 8:46AM 
Foto: isctockfotos
?Spørsmål
Vi har en jente i barnehagen som virker veldig nervøs. Hun biter negler og lager en del rare lyder gjennom nesen og harker med halsen. Hun er en hyggelig og smart jente og har ingen problemer på hjemmefronten som vi vet om. Foreldrene er helt vanlige folk og det er i grunnen ikke noe å sette fingeren på. Men disse nervøse trekkene har begynt å bli så påfallende at hun har vanskelig for å avslutte en setning da hun blir helt fanget i disse lydene og avbryter seg selv.
Er dette forbigående ting man ikke skal gjøre noe med eller tror du det er tegn på at noe ikke er helt som det skal. I så fall, hva skal vi gjøre synes du?
Håper du har tid til å svare på dette.
!Svar
Det hender (ikke så sjelden) at barn har ”uvaner” lik dem du beskriver, men likevel fungerer godt. De leker med andre barn, virker trygge, artikulerer behov og meninger, har matlyst og utvikler seg adekvat på alle områder. Da er det sjelden grunn til uro. Om ”uvanene” fører til problemer for barnet, er situasjonen en annen.
Jeg har ikke nok bakgrunnskunnskap til å bedømme om dette barnet trenger hjelp. Jeg tror jeg ville sørget for å foreta grundige observasjoner av jenta over tid, i ulike situasjoner og med fokus på ulike ting. (eks: generell trivsel, lek/sosial/språklig/emosjonell/ fysisk og intellektuell utvikling). Observasjonene vil forhåpentligvis gi dere et tydeligere bilde av henne og det er ikke utenkelig at dere vil få øye på noe dere ikke har sett før.
Når dette er gjort, og dersom dere fremdeles føler uro, ville jeg kalt inn foreldrene til en samtale. Dere kan uansett ikke sette i gang tiltak uten i samarbeid med dem. Det kan være at foreldrene har tenkt på det samme som dere, det kan også hende at de kan komme med opplysninger som gjør at dere ser situasjonen i et annet lys. Det viktige er, imidlertid, hvordan jenta fungerer generelt både hjemme og i barnehagen.
Dersom dere mener å ha belegg for å hevde at barnet har (eller vil få) vansker, har dere plikt til å handle. Og: foreldrene må trekkes inn. Neste skritt er da (vanligvis) å melde barnet til PP-tjenesten for en grundigere utredning foretatt av spesialister. Dette er noe foreldrene må være enige i, så det hender vi må vi bruke tid og ha flere samtaler for å komme fram til en felles forståelse.
Lykke til!
Annlaug
