Hva skal til for at de minste i barnehagen skal ha det bra?

Kilde: Aftenbladet

Antall barn pr voksen, størrelsen på barnegruppen, personalets kompetanse, det fysiske miljøet samt faglige planer, daglige rutiner og kvaliteten på foreldresamarbeidet påvirker relasjonen mellom barn og voksne i barnehagen. Det er denne relasjonen som er viktig for de minste, refererer Aftenbladet May Britt Drugli.

«DET ER BARE gode barnehager som er bra for barn. Dårlige barnehager er negativt på et eller annet vis, og noen barn er mer sårbare enn andre. De fleste studier som er gjennomført om små barn i barnehage, viser at kvalitet er avgjørende for hvorvidt barnehagen blir en ressurs eller en belastning for barnet.» Det slår cand.paed og dr. philos May Britt Drugli fast i sin bok «Liten i barnehagen».

ALLER VIKTIGST for at små barn skal ha det bra, er en god voksen-barn-relasjon, poengterer Drugli.

HUN ER SÆRLIG OPPTATT AV at barnehagen passer på at alle barn, også de som de voksne opplever som «vanskelige», inngår i gode samspill. Dette er de voksnes ansvar, understreker hun.

For mange voksne vil det være lettere å få til et godt samspill med et smilende, tillitsfullt, rolig barn, enn et irritabelt/sint og avvisende barn. Her ligger en fare for å havne i gode og dårlige sirkler. Barn som er vant med å bli avvist, søker sjeldnere nærhet til voksne når de har behov for trøst og støtte enn barn som er vant med at de voksne ser dem og ivaretar deres behov.

Ofte kan det være barn som ikke har det så bra hjemme som oppleves som «vanskelige». Forskning viser at barn med utrygg tilknytning til foreldrene kan ha mer problematferd og i mindre grad være likt av personalet i barnehagen enn barn som har trygg tilknytning til foreldrene. Hvis disse barna verken opplever trygg tilknytning til foreldre eller til voksne i barnehagen, «vil de befinne seg i en situasjon med dobbel risiko, noe som kan være alvorlig for den videre utviklingen deres», skriver Drugli.

En finsk studie viser at omsorgskvaliten varierer sterkt mellom personalet. Vi må derfor ned på individnivå for å kvalitetssikre, mener hun

ANTALL BARN PR. VOKSEN, størrelsen på barnegruppen, personalets kompetanse, det fysiske miljøet samt faglige planer, daglige rutiner, kvaliteten på foreldresamarbeidet osv. påvirker selvsagt kvalilteten på relasjonene. For at det som Drugli kaller den strukturelle kvaliteten skal være god, bør det ikke være mer enn tre barn pr. voksen, ikke for store grupper (mer enn 14 barn), ikke for stor aldersblanding, et trygt og stimulerende miljø tilpasset de små, faglig forankring og fokus, tydelige verdier, god ledelse og godt arbeidsmiljø med lavt sykefravær og lav turnover.

Drugli refererer til forskning som viser at faktorer som øker stress hos barna (blant annet er cortisolinnholdet i blodet målt) er grupper på mer enn 14 barn, mer enn 3 barn pr. voksen, for lite nærhet i voksen-barn-relasjonen, mange voksenstyrte aktiviteter, høyt støynivå og liten plass. En annen studie viser at under halvparten av personalet er «meget sensitive» i samspill med små barn, og at sensitiviteten synker drastisk i samspill med mer enn tre barn.