Sjefen min vil bare være inne

!Spørsmål

Jeg er assistent i en barnehage og brenner for jobben min. Jeg jobber i en Naturbarnehage, men har en ped-leder som ikke er spesielt glad i å være ute. Hun finner stadig på grunner for at vi heller er inne akkurat i dag. Jeg har tatt det opp med styreren, men han gjør egentlig ikke noe med det selv om han viser mye forståelse. Hva gjør jeg nå? Problemet mitt er at jeg veldig ofte møter litt gretne foreldre etter at Ped. lederen har gått hjem. Jeg lastes liksom for andres slapphet. Det er selvsagt vanskelig for deg å
hjelpe meg, men om du har noen tips til hva jeg kan gjøre (er ikke veldig glad i konflikter selv) ville jeg satt pris på det.

Med vennlig hilsen
Torill.

Svar:

Hei Torill!

Da vi snakket om å starte denne spalten, så jeg for meg spørsmål rundt oppdragelse av barn og kjente at det skulle jo gå greit! Ditt spørsmål er en påminnelse om mangfoldet i barnehagen. Vi arbeider tett innpå andre mennesker og vi bærer alle med oss ulik bagasje i forhold til hvordan vi kommuniserer, hvordan vi forholder oss til konflikter og hva vi liker og ikke liker.

Noen tanker rundt din situasjon:
Jeg vet selvsagt ikke nok til å kunne si: "Gjør sånn eller sånn, så går det bra!". Dermed blir dette kun refleksjoner og ideer fra min side. Du sier ikke direkte om de "gretne" foreldrene er gretne fordi barna ikke har vært ute. Hvis det er tilfelle, tror jeg at jeg ville oppfordret dem til å ta dette opp med pedagogisk leder eller styrer. Du kan selvsagt også tilby deg å bringe det videre selv. Velger du det siste, må du være veldig klar og tydelig og referere det foreldrene har sagt; altså ikke "pakke ting inn" eller gjøre det mindre "farlig". Jeg tenker at "naturbarnehage" på en måte er en "vare" barnehagen selger og profilerer seg på. Hvis foreldrene har valgt dette fordi de virkelig ønsker det for barna sine, så får de ikke det de er blitt lovet. Dermed vil det sikkert være flere foreldre som deler samme oppfatning og deres mening SKAL tillegges stor vekt (jfr
Rammeplanen).

Kanskje valgte du *selv* jobben her fordi det var naturbarnehage. I så fall har du sikkert sett for deg noe annet enn det du opplever å være en del av. Dermed er det duket for frustrasjoner. At du selv ikke liker konflikter, hjelper deg ikke stort. I barnehagen må vi tørre å ta opp ting og argumentere når vi brenner for noe. Samtidig må vi lytte til andre og evne å møtes på halvveien. Måten vi tar opp ting på er viktig. Jeg har god erfaring med å rette fokuset mot meg selv når jeg skal ta opp ubehagelige ting med andre. "I det siste har jeg kjent på frustrasjon og oppgitthet. Foreldrene klager over at vi er for lite ute og så vet jeg at det ikke er min avgjørelse, men jeg aner ikke hva jeg kan gjøre med dette!? Kan du/dere hjelpe meg?" Altså: Du forteller hva du føler og du ber om hjelp, men du gir ikke den andre negative karakteristikker à la: "Du finner alltid unnskyldninger for å unngå å være ute!" En annen idè: Hva om du foreslår at du tar med deg en mindre gruppe med barn ut? På den måten viser du evne
til å løse et problem, noe som antakelig oppleves positivt for kollegaene dine.

Det er ingen enkle svar her, Torill, men jeg tror på åpenhet, åpenhet og atter åpenhet i forhold til konfliktstoff. Vi har et utrykk som sier: "Når sola treffer trollet, så sprekker det." Så få det ut! Fokuser på deg selv og fokuser på løsninger. Si ting rett ut, vær ærlig og ta ting opp; på tomannshånd, på avdelingsmøter og på personalmøter.

Ønsker deg lykke til!
Annlaug