Avvikle kontantstøtten. Utvid gratis kjernetid i barnehage.

Kilde: Aftenposten Foto: Regjeringen.no

Utvid gratis kjernetid i barnehage. Avvikle kontantstøtten. Dagens tilbud er ikke tilstrekkelig for å sikre at minoritetsspråklige barn snakker såpass norsk at de klarer seg på skolen.

Barneombud Anne Lindboe er bekymret over at 70 prosent av minoritetsspråklige barn i Oslo er så dårlige i norsk at de får særskilt norskopplæring på skolen. Til tross for at staten har brukt rundt 400 millioner kroner på flere år med gratis kjernetid i barnehage i bydeler med høy innvandrerandel - fra 2006 i Oslo, etter hvert også i Drammen og Bergen.

Hensikten med tiltaket er å forberede barn til skolestart, bedre norskferdighetene til minoritetsspråklige barn og øke sosialisering. Tilbudet gis hovedsakelig til fire- og femåringer. Tiltaket er ett av hundrevis for bedre integrering i de 23 handlingsplanene som er lansert de siste 20 årene.

- Dagens tilbud om gratis kjernetid til utvalgte bydeler fungerer ikke. Å begynne i barnehage de siste par årene før skolestart, er ikke godt nok. Vi risikerer å være med på å skape skoletapere, sier barneombudet.

Hun er bekymret for at disse barna allerede kan være litt på siden av samfunnet.

Dårlig skolestart

- Hvis de ikke kan språket, er det større risiko for å havne utenfor i skolen som kan føre til vanskeligheter med å få jobb og igjen lede til fattigdom. Derfor må gratis kjernetid utvides.

Barneombudet påpeker at det skjer mye i språkutviklingen når barn er mellom ett og to år.

- Tilbudet om gratis kjernetid bør gå til alle spesielt utsatte barn fra ett års alder. I denne gruppen vil det også være noen minoritetsspråklige barn fra familier som har dårlig økonomi, sier Lindboe.

Hun tror økonomi hindrer mange minoritetsforeldre fra å søke barnehageplass, men at det kanskje er barna i disse familiene som trenger barnehage aller mest.

- Mange minoritetsforeldre velger kontantstøtte for sine ett- og to-åringer. Kontantstøtten må avvikles. Vi bør ikke stimulere foreldre økonomisk til å holde barna borte fra barnehagen, slik kontantstøtten kan virke, sier barneombudet.

Barn blir ikke aggressive av lange barnehagedager

Kilde: Aftenposten

Mens amerikanerne finner at antall timer i barnehagen har sammenheng med hvor aggressive barna er, har imidlertid en ny, norsk forskningsrapport kommer til motsatt konklusjon.

Antall timer i barnehagen gir hverken mer aggressive eller mer ulydige barn, ifølge rapporten.

– Dette er spennende fordi det har vært en diskusjon i hver fall 30 år i USA og 10 år i Norge om barn blir mer bråkete og rampete av å være lenge i barnehagen. De norske bekymringene har vært basert på amerikansk forskning. Først nå har vi begynt å studere dette i en norsk kontekst, sier forskeren bak rapporten, Henrik Zachrisson, til Aftenposten.

Sammenlignet søsken

Zachrisson og hans kolleger har også sammenlignet barn fra samme familie, men som bruker ulik tid i barnehagen, noe som gir sikrere data.

Forskerne fant ingen økning i problematisk adferd blant ungene som var flere timer i barnehagen enn søsknene sine.

Zachrisson tror norsk familie- og barnehagepolitikk kan være del av forklaringene på resultatene.

– Norske familier har lett tilgang til barnehager av relativt jevn og god kvalitet. Spesielt er det færre barn pr. voksen i norske barnehager enn i de fleste andre land. Dessuten har vi foreldrepermisjon som gjør at barn starter i barnehagen ved ett års alder eller senere, ikke ved noen måneders alder slik veldig mange barn gjør, for eksempel i USA, sier Zachrisson, som jobber ved Folkehelseinstituttet og Atferdssenteret ved Universitetet i Oslo.

72 000 mødre og deres barn

Ved hjelp av spørreskjemaer ble 72 000 mødre i Norge spurt om aggresjon og lydighet både da barna deres var 18 og 36 måneder gamle, samt om hvor mye tid barna deres har vært i barnehage.

På spørsmål om resultatene kan være preget av at mødrene ikke tør å innrømme at barna deres er aggressive, svarer Zachrisson:

– Ja, det kan de absolutt. Men også amerikanske undersøkelser som har spurt foreldrene, har funnet en sammenheng som viser at barn blir mer rampete. Vi finner ingen slik sammenheng med våre analysemetoder.

Hva skal til for at de minste i barnehagen skal ha det bra?

Kilde: Aftenbladet

Antall barn pr voksen, størrelsen på barnegruppen, personalets kompetanse, det fysiske miljøet samt faglige planer, daglige rutiner og kvaliteten på foreldresamarbeidet påvirker relasjonen mellom barn og voksne i barnehagen. Det er denne relasjonen som er viktig for de minste, refererer Aftenbladet May Britt Drugli.

«DET ER BARE gode barnehager som er bra for barn. Dårlige barnehager er negativt på et eller annet vis, og noen barn er mer sårbare enn andre. De fleste studier som er gjennomført om små barn i barnehage, viser at kvalitet er avgjørende for hvorvidt barnehagen blir en ressurs eller en belastning for barnet.» Det slår cand.paed og dr. philos May Britt Drugli fast i sin bok «Liten i barnehagen».

ALLER VIKTIGST for at små barn skal ha det bra, er en god voksen-barn-relasjon, poengterer Drugli.

HUN ER SÆRLIG OPPTATT AV at barnehagen passer på at alle barn, også de som de voksne opplever som «vanskelige», inngår i gode samspill. Dette er de voksnes ansvar, understreker hun.

For mange voksne vil det være lettere å få til et godt samspill med et smilende, tillitsfullt, rolig barn, enn et irritabelt/sint og avvisende barn. Her ligger en fare for å havne i gode og dårlige sirkler. Barn som er vant med å bli avvist, søker sjeldnere nærhet til voksne når de har behov for trøst og støtte enn barn som er vant med at de voksne ser dem og ivaretar deres behov.

Ofte kan det være barn som ikke har det så bra hjemme som oppleves som «vanskelige». Forskning viser at barn med utrygg tilknytning til foreldrene kan ha mer problematferd og i mindre grad være likt av personalet i barnehagen enn barn som har trygg tilknytning til foreldrene. Hvis disse barna verken opplever trygg tilknytning til foreldre eller til voksne i barnehagen, «vil de befinne seg i en situasjon med dobbel risiko, noe som kan være alvorlig for den videre utviklingen deres», skriver Drugli.

En finsk studie viser at omsorgskvaliten varierer sterkt mellom personalet. Vi må derfor ned på individnivå for å kvalitetssikre, mener hun

ANTALL BARN PR. VOKSEN, størrelsen på barnegruppen, personalets kompetanse, det fysiske miljøet samt faglige planer, daglige rutiner, kvaliteten på foreldresamarbeidet osv. påvirker selvsagt kvalilteten på relasjonene. For at det som Drugli kaller den strukturelle kvaliteten skal være god, bør det ikke være mer enn tre barn pr. voksen, ikke for store grupper (mer enn 14 barn), ikke for stor aldersblanding, et trygt og stimulerende miljø tilpasset de små, faglig forankring og fokus, tydelige verdier, god ledelse og godt arbeidsmiljø med lavt sykefravær og lav turnover.

Drugli refererer til forskning som viser at faktorer som øker stress hos barna (blant annet er cortisolinnholdet i blodet målt) er grupper på mer enn 14 barn, mer enn 3 barn pr. voksen, for lite nærhet i voksen-barn-relasjonen, mange voksenstyrte aktiviteter, høyt støynivå og liten plass. En annen studie viser at under halvparten av personalet er «meget sensitive» i samspill med små barn, og at sensitiviteten synker drastisk i samspill med mer enn tre barn.

Bruker kjøpesenteret som barnehage

Kilde: Aftenposten Foto: Sandvika småsenter

På Sandvika Småsenter på kjøpesenteret Sandvika Storsenter begynner det å bli kø av barnevogner. Mamma Linn-Tanja Ørjasæter (31) ser etter William (13 måneder) inne i parkens knallfargede lekeslott.

– Dette er et bra tilbud for oss som ikke har barnehageplass. Her kan han møte andre barn. Når han blir litt større kan det hende at jeg kan gå rundt på kjøpesenteret mens han leker her, sier Ørjasæter.

Åtte timer i uken

I løpet av ett år passer Sandvika kjøpesenter på rundt 10.000 barn. Spesielt i helgene har senteret nå lange ventelister, og også på hverdager har pågangen økt.

– Det finnes de som er her to timer fire ganger i uken. Det er bra, for da blir vi godt kjent med både barna og foreldrene, sier eier av Sandvika Småsenter, Linn Todnem Borrmann.

Barnehagene mangler pedagoger

Rundt 7.000 førskolelærere arbeider i skolen, og 10.000 førskolelærere arbeider andre steder enn i barnehage og skole, viser en kartlegging Utdanningsforbundet har fått gjennomført.

– I mange av landets barnehager er det bemanningskrise. I Oslo er det i snitt mer enn 17 barn per barnehagelærer. Barnehagen må rekruttere nok førskolelærere, og eierne må prioritere denne oppgaven høyere, sier forbundsleder Ragnhild Lied til VG.

Manglende fagmiljø

Lav lønn, manglende fagmiljø, kjøkkentjeneste og administrativt arbeid er blant årsakene til at førskolelærerne velger andre yrker. Det overskygger planlagt læringsarbeid for barn.

I en egen spørreundersøkelse rettet mot pedagoger som har forlatt barnehagene, svarer mange at de har følt seg alene og uten stimulans til å utvikle et fagmiljø i barnehagen.